Denne reklameplakaten for Coca-cola illustrerer en mann som sitter på en strand en varm sommer dag som akkurat skal til å ta en slurk av den iskalde colaen sin, da han merker at den er borte. Bak ham sitter en pingvin og drikker fornøyd cola ut av en sugerør.
Konnotasjonen i denne reklameplakaten, eller de asosiasjonene vi får av bildet, er først og fremst at colaen er må være iskald og kjempegod siden en pingvin som tydeligvis har havnet på feil sted bruker den for å avkjøle seg. Pingvinen blir da et symbol på at colaen er kald. Reklamen inneholder selvsagt to tydelige ikon. Selve colaflasken og merket til Coca-cola. Dette er for å vise hva reklamen reklamerer for. Bildet inneholder også to indekser som viser spor av objektet i reklamen (colaflasken). Disse indeksene er merket i sanden etter flasken og hånden til mannen som strekker seg etter flasken som ikke er der. Mannens ansiktsutrykk kan også sees på som en indeks, men er også et appelerende kroppsspråk som forteller publikum at han så vidt klarer seg uten colaen sin. Dette forteller også resten av kroppen med måten musklaturen spenner seg når han merker at colaen er borte. Kroppsspråket til pingvinen viser noe av det samme, bare i motsatt betydning, at pingvinen blir avslappet av å drikke cola.
Når det gjelder fargevalget i reklamen, er blå den mest dominerende fargen. Blå er en rolig farge og harmoniskapende farge. Det at de har bruker denne fargen som den dominerende, forsterker budskapet om at Coca-cola er en avslappende drikke. Blå er dessuten også en kjølig farge som forsterker følelsen av at colaen er kald.
Denne reklamen spiller til sist, men ikke minst, på humor og bruker derfor pathos som sitt retoriske virkemiddel for å fange publikums oppmerksomhet. Det at det er en pingvin som drikker colaen, på en sydenlandsk strand, er ganske ironisk siden dette i realiteten ikke er mulig. Dette gjør reklamen komisk og skaper dermed en viss glede ved å se reklamen, og kanskje også større lyst til å kjøpe produktet. På den måten appelerer denne reklameplakaten til folk flest. Ser vi på et dette bildet i stedet, vil jeg påstå at dette bildet appelerer mer til mødre. Dette er fordi bildet illustrerer en mor og en datter som drikker cola sammen.
I den siste perioden har det vært mye debatt rundt dette med hijab i politiet. Selv er jeg sterkt imot at det skal innføres. Hijab er et religiøst hodeplagg, og siden politiet skal stille seg nøytralt til religion og politiske meninger i praksis, mener jeg dette blir feil. Alle uniformer skal jo også dessuten være like. Det er jo nettopp derfor det heter uniform, fordi det er en unison drakt som folk skal gjenkjenne. Og da tenker jeg; hvis muslimer skal ha tillatelse til å gå med hijab i politiet, må vel jøder og hindusiter få tillatelse til å gå med kalott og turban? Blir dette innført vil jo politikorpset se ut som et karneval! Dette vil, etter min mening, svekke politiets autoritet i samfunnet, nettopp fordi politiet i praksis skal stille seg nøytral til religion. På grunnlag av dette, vil jeg derfor oppfordre politikerne til å trekke dette forslaget.
Det finnes ingen entydig definisjon på hva musikk er, men heller ikke på hva det ikke er. Derfor kan vi si at hva vi oppfatter som musikk varierer fra person til person og fra kultur til kultur. Vi kan også si at musikk er en ytringsform som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid. I denne oppgaven kommer jeg til å gå dypere inn i musikkens verden og finne ut om den historiske konteksten påvirker eller preger musikken. Jeg har valgt å se nærmere på to sanger fra forskjellige tidsepoker, og siden julen er rett rundt hjørnet har jeg valgt å starte med å se nærmere på 70-tallets julesang Happy Xmas (war is over) av John Lennon. Senere vil jeg ta for meg en litt nyere sang, nemlig Illusion av VNV Nation fra 2007.
Fra midten av 60-tallet og til begynnelsen av 70-tallet var det mange historiske begivenheter som skjedde rundt om i verden. Blant annet ble Neil Armstrong verdens første mann på månen og Martin Luther King Jr. ble drept. En annen viktig begivenhet var Vietnam krigen, og det var den som ga John Lennon inspirasjonen til å skrive sangen Happy Xmas (war is over) som en protest mot krigen i Vietnam. John Lennon og hans kone Yoko Ono hadde i 1969 en stor kampanje mot krigen i Vietnam. De leide store reklameplakater i flere viktige byer som New York, Paris, Tokyo og London der det sto skrevet: ”WAR IS OVER! (If You Want It) Happy Christmas from John and Yoko”. Dette slagordet ble tatt direkte fra reklameplakatene og brukt i sangen. Sangen ble spilt inn mot slutten av oktober i Record Plant Studios, New York i 1971 og kom ut som singel vinteren samme år med tittelen (lik sangens tittel) Happy Xmas (war is over). Sangen synges ikke bare av John Lennon selv, men også av Yoko Ono, The Plastic Ono Band og et lokalt barnekor fra Harlem, New York. Sangteksten går slik:
(Happy Christmas Kyoko Happy Christmas Julian)
So this is Christmas and what have you done another year over a new one just begun And so this is Christmas I hope you have fun the near and the dear ones the old and the young
A merry, merry Christmas and a happy New Year let's hope it's a good one without any fear
And so this is Christmas (War is Over, if you want it)repeat with verse for weak and for strong the rich and the poor ones the road is so long So happy Christmas for black and for white for yellow and red ones let's stop all the fight
A merry, merry Christmas and a happy New Year let's hope it's a good one without any fear
And so this is Christmas (War is over, if you want it)repeat with verse and what have we done another year over and a new one just begun And so this is Christmas we hope you have fun the near and the dear ones the old and the young
A merry, merry Christmas and a happy New Year let's hope it's a good one without any fear
War is over, if you want it War is over now
Merry Christmas
Happy Xmas (war is over) er en ballade, og følger det typiske ballade mønsteret 0a0a, der siste ord på andre linje rimer med siste ord på fjerde osv.
A merry, merry Christmas 0 and a happy New Year a let’s hope it's a good one 0 without any fear a
Sangen er veldig enkel og er preget av mye gjentakelser. Slagordet ”war is over, if you want it” blir gjentatt gjennom nesten hele sangteksten, trolig for å fremheve sangtekstens tema og budskap: å stoppe krigen i Vietnam og å få fred. I tillegg til denne gjentakelsen, begynner hvert vers med setningen ”So this is Christmas”. Det er altså jula som er selve motivet i teksten. Jeg tror Lennon har valgt å begynne med denne setningen for å legge vekt på at jula er en fredelig tid, og at den er for alle. Dette underbygger også sangens tema.
Hele sangen setter direkte lys på krigen i Vietnam. Ser vi på sangens første vers, stiller Lennon spørsmålet om hva vi har gjort, nemlig ført krig. Verset slutter med at enda et år er over og at et nytt starter, altså at det er på tide å stanse krigen. Dette fremheves i den andre delen av verset, der han ønsker at alle får en fin jul med sine nærmeste.
So this is Christmas and what have you done another year over a new one just begun And so this is Christmas I hope you have fun the near and the dear ones
I sangens andre vers fortsetter han å referere til at krigen må stanses. Dette forsterkes veldig ved at slagordet ”War is over, if you want it” blir sunget i bakgrunnen gjennom hele verset.
And so this is Christmas (War is Over, if you want it)repeat with verse for weak and for strong the rich and the poor ones the road is so long So happy Christmas for black and for white for yellow and red ones let's stop all the fight
Sangens refreng er kanskje det som setter mest lys på krigen, der de ønsker at alle får en god jul og et godt nyttår uten frykt. Altså en jul og et nytt år uten krig.
A merry, merry Christmas and a happy New Year let's hope it's a good one without any fear
Sangen er både appellativ ekspressiv. Ekspressiv på den måten at den uttrykker mange følelser og appellativ på den måten at den appellerer til å stanse krigen og få fred. På grunn av dette kan vi si at teksten er typisk for sin epoke siden den er laget for å provosere.
Her er en film hentet fra youtube som gir et godt inntrykk av sangens budskap:
Den neste sangen jeg skal ta for meg er Illusion av VNV Nation. Sangen ble skrevet i 2007 og er fra albumet Judgement. Jeg har valgt å se nærmere på denne sangen på grunn av konteksten rundt. Sangen ble nemlig dedikert til Sophie Lancaster som i 2007 ble drept fordi hun var annerledes. Og det er nettopp dette sangen handler om. Det å være annerledes og ikke la verden endre den du er. Sangteksten går slik:
I know it's hard to tell how mixed up you feel Hoping what you need is behind every door Each time you get hurt, I don't want you to change Because everyone has hopes, you're human after all The feeling sometimes, wishing you were someone else Feeling as though you never belong This feeling is not sadness, this feeling is not joy I truly understand. Please, don't cry now
Please don't go, I want you to stay I'm begging you please, please don't leave here I don't want you to hate for all the hurt that you feel The world is just illusion trying to change you
Being like you are Well this is something else, who would comprehend? But some that do, lay claim that Divine purpose blesses them That's not what I believe, it doesn't matter anyway A part of your soul ties you to the next world Or maybe to the last, I'm still not sure What I do know is to us the world is different As we are to the world but, I guess you would know that
Please don't go, I want you to stay I'm begging you please, please don't leave here I don't want you to hate for all the hurt that you feel The world is just illusion trying to change you Please don't go, I want you to stay I'm begging you please, please don't leave here I don't want you to change for all the hurt that you feel The world is just illusion always trying to change you
I likhet med Happy Xmas (war is over), er også denne sangen en ballade. Sangen følger derimot ikke et spesielt rim mønster, men er til tross for det svært rytmisk. Sangen har ikke et spesielt motiv og er ganske generell selv om den er dedikert til én person. Med andre ord: sangen kan få hvem som helst som føler seg utenfor til å føle seg bedre.
Ser vi nærmere på det første verset blir dette med hvordan man føler seg gjentatt. Sangeren viser forståelse for at det kan være vanskelig å uttrykke frustrasjonen man føler, men at man ikke må la seg forandre selv om man kanskje blir såra.
I know it's hard to tell how mixed up you feel Hoping what you need is behind every door Each time you get hurt, I don't want you to change Because everyone has hopes, you're human after all The feeling sometimes, wishing you were someone else Feeling as though you never belong This feeling is not sadness, this feeling is not joy I truly understand. Please, don't cry now
Den første delen av det andre verset handler om at de som er ”normale” hever seg over de som de mener er annerledes. Første del av verset slutter med at det ikke har noe å si om du er annerledes eller ikke.
Being like you are Well this is something else, who would comprehend? But some that do, lay claim that Divine purpose blesses them That's not what I believe, it doesn't matter anyway
Ser vi på den andre delen av andre vers, gir sangen oss et lite innspill fra buddhismen og reinkarnasjon. Verset slutter med at vi vet at vi ser på verden annerledes enn andre, akkurat som verden ser annerledes på oss. Når jeg sier vi, mener jeg de som er annerledes.
A part of your soul ties you to the next world Or maybe to the last, I'm still not sure What I do know is to us the world is different As we are to the world but, I guess you would know that
Også i sangens refreng får vi en følelse av Buddhisme. Refrenget sier oss at det hatet du føler ikke er ekte, for verden er bare en illusjon som prøver å forandre deg. Altså, verden er ikke ekte.
Please don't go, I want you to stay I'm begging you please, please don't leave here I don't want you to hate for all the hurt that you feel The world is just illusion trying to change you
Når det gjelder det om sangen er typisk for musikkepoken, syns jeg det er vanskelig å svare på, siden det i dag finnes såpass mange forskjellige musikksjangere. Men setter vi sangen opp mot dagens populærmusikk, vil jeg påstå at sangen ikke er typisk for sin epoke, ettersom dagens populærmusikk har et mer overfladisk tekstinnhold.
Denne filmen og også hentet fra youtube, men er ikke sangens musikkvideo. Sangen ble bare lagt til en animasjon.
I disse tilfellene hadde den historiske konteksten noe å si for teksten. Dette behøver dog ikke gjelde for alle sangtekster.
Kilder:
Innledningen:
Definisjon av musikk, nedlastet 10.12.08 kl 18.02 http://no.wikipedia.org/wiki/Musikk
Antikken: Her vises en skulptur av Antinoos som Apollon, laget av grekere. Skulpturen er typisk for Antikken, fordi kunsten på den tiden skulle være mest mulig nøyaktige gjengivelser av mennesker, dyr og annet man brukte som motiver. Man skulle fremstille motivene så vakre og idealistiske som mulig, og fremstille virkeligheten ”slik den skulle være” ifølge Aristoteles. Formålet med denne type kunst var at kunstverket skulle være et utgangspunkt forkontemplasjon og ettertanke.
Romansk: En av Norges kunstverk fra den romanske epoken er Gamle Aker kirke i Oslo. Kirken ble bygget på begynnelsen av 1000 tallet. Kjennetegnene på den romanske kunstepoken når det gjelder arkitektur er at veggene var relativt tykke og hadde små åpninger, og at dører og vinduer var avrundet på toppen.
Ekspresjonismen: Bildet viser et av Norges mest kjente malerier, ”skrik”. Bildet ble malt av Edward Munch i 1910. Bildet er typisk for ekspresjonismen fordi den viser en subjektiv og forvridd fremstilling av den ytre verden og uttrykker kunstnerens indre følelser.
Kubismen: Bildet viser et av de mange berømte bildene til Pablo Picasso. ”Pikene fra Avignon” ble malt i 1907 og regnes som innledelsen til kubismen. Bildet er typisk for denne stilen fordi motivet er brutt opp i geometriske former. Motivet i bildet blir også vist som om det er sett i fra forskjellige steder, noe som var typisk for kubismen.
Surrealismen: Bildet viser et typisk maleri fra surrealismen. Bildet er malt av den spanske kunstneren Salvador Dali i 1931, og prøver å fremstille det ubevisste og benyttet underliggjøring av virkeligheten og fremmedgjørelse.
Modernismen: Bildet ”kongens sorger” ble malt av den franske kunstneren Henri Matisse i 1952. Bildet er typisk for stilen fordi det bryter med de tradisjonelle uttrykksformene og preges av eksperimentering og kunstnerisk frigjøring.
Postmodernismen: Denne blomsterskulpturen kalt ”Puppy” er laget av den amerikanske kunstneren Jeff Koons i 1992. Kunsten skal ikke være universial og tidløs, men ufullkommen, folkelig, tilgjengelig, kortlivet, lokal og midlertidig. Et vesentlig kjennetegn er at forskjellene mellom kunst og populærkultur forsvinner.
Kilder:
Bilde fra antikken, nedlastet 24.11.08 kl 13.14 http://www.ub.uit.no/baser/antikk/data/media/6/G0032.jpg
Bilde fra romansk, nedlastet 24.11.08 kl 13.30 http://media.aftenposten.no/archive/00288/_akerkirke_jpg_288432v.jpg
Bilde fra ekspresjonismen, nedlastet 27.11.08 kl 10.43 http://www.munch.museum.no/media/work440px/1.jpg
Bilde fra kubismen, nedlastet 27.11.08 kl 10.59 http://www2.skolenettet.no/kunstweb/bilde/bilder/store/picasso1.jpg
Bilde fra surrealismen, nedlastet 27.11.08 kl 11.13 http://www.freewebs.com/estruijk/surrealisme-dali.jpg
Bilde fra modernismen, nedlastet 27.11.08 kl 11.30 http://www.cnac-gp.fr/education/ressources/ENS-matisse-EN/images/xl/TRISTEL.jpg
Bilde fra postmodernismen, nedlastet 27.11.08 kl 11.33 http://no.wikipedia.org/wiki/Bilde:Bilbao_Jeff_Koons_Puppy.jpg
Etter å ha sett ”Den store reisen” ble jeg veldig oppmerksom på hvor forskjellig evne vi mennesker har til å kommunisere med andre når vi ikke forstår språket og har en helt annen kultur. I programmet ble vi kjent med tre norske familier som skulle bo hos hver sin stamme. Jeg skal ta for meg to av familiene, familien Berg og familien Alsos.
Familien Berg ble plassert nord i Namibias ørken hos en relativt stor Himba-stamme. Himbaene er det vi kaller seminomader. Det vil si at de opererer med to boplasser, men at bostedene deres ikke ligger for langt fra hverandre. Himbaenes livs grunnlag baserer seg på drift av kuer og geiter, og det er dyrenes tilgang til mat og vann som bestemmer hvor de bor. Da familien Berg ankom Himba-stammen, var de nok ikke helt forberedt på hvor forskjellig den norske kulturen er fra Himbaenes kultur. I Himba-stammens kultur er de veldig strenge på skillet mellom kvinne og mann. Under måltider, for eksempel, sitter mennene på ett sted, kvinnene på et annet og barna på et tredje. Det samme gjelder sengeplasser om nettene.
Dette ble veldig vanskelig å takle for Berg-familien, noe jeg tror kan skyldes at de ikke var villige til å ta den nye kulturen de var kommet til ordentlig inn over seg. På grunn av dette oppsto det allerede den første natten en liten konflikt mellom familien Berg og Himba-stammen, da Berg-familien nektet å sove hver for seg sammen med stammen.
Alsos-familien ble plassert på Siberut, den største av Mentawaiøyene i Indonesia, hos en Mentawai-stamme. Mentawaienes leve brød består for det meste av Sago, en Metawaisk matrett laget av kjernen på et Sago-tre. Som hos Himbaene, er menn og kvinner for det meste adskilt under måltider og ved sengetid. Dette hadde derimot familien Alsos ikke noe som helt problem med. I motsetning til familien Berg, var familien Alsos mer åpen for den ukjente kulturen og var villig til å la seg påvirke og leve etter deres leveregler. Derfor mener jeg det var lettere for familien Alsos å kommunisere med Mentawaiene enn det var for Berg familien å kommunisere med Himbaene.
Jeg har valgt å se nærmere på en kommunikasjonssituasjon mellom familien Berg og Himba-stammen. Som sagt oppsto det en liten konflikt når det gjaldt soveplasser allerede den første natten. På grunn av dette og at Himbaene merker at familien ikke trives særlig, innkaller de til et møte mellom dem og familien. I dette møtet prøver Himbaene å forklare åssen deres kultur er, men til ikke så veldig stor lykke. Det virker som om familien Berg henger seg opp i at de må ha på sol krem. Ser vi på denne situasjonen gjennom kulturfiltermodellen, finner vi kanskje ut hvorfor meldingene blir tolket feil.
Konteksten rundt situasjonen er nettopp at to helt forskjellige kulturer møtes, men at den ene kulturen, som i dette tilfellet er familien Berg, ikke helt trives og at den andre kulturen (Himbaene) har kalt inn til et møte for å fortelle om sin kultur. I denne situasjonen er det Himbaene som er avsender av meldingen. Den intenderte meningen med budskapet var blant annet at de i deres kultur ikke vasker seg. Når denne meningen passerte deres kulturfilter, kom meldingen ut i form av både verbal og nonverbalkommunikasjon der de prøvde å forklare på deres språk og å vise hva de mente ved å stryke seg opp og ned på armen. Ettersom det i vår kultur er vanelig å referere det å stryke seg opp etter armen om sommeren til å smøre på sol krem, var det ikke rart at det var slik familien Berg tolka det Himbaene sa etter at meldingen hadde passert vårt kulturfilter.
Når det gjelder om ”Den store reisen” kan bidra til kulturell forståelse eller om serien underbygger fordommer, kommer det litt an på hvem som ser på.
Serien kan bidra med kulturell forståelse ved at vi får et innblikk i åssen forskjellige mennesker lever og at vi blir kjent med kulturen deres, som kanskje gjør det lettere for oss å forstå at ikke alle lever som oss.
Ser vi derimot på den andre siden, kan serien underbygge fordommer ved at man for eksempel får et inntrykk av at folkene er urenslige, at de har dårlig råd osv.
Selv mener jeg at serien bidrar mer med kulturell forståelse enn med underbygging av fordommer.
Den britisk-jødiske forfatteren Israel Zingwill (1864-1926), var kanskje den mest kjente jøden i det engelsktalende samfunnet på begynnelsen av 1900 tallet. Han er blant annet kjent for sitt litterære engasjement innen jødisk frigjørelse, undertrykkelse av kvinner, sionisme og mer.
I novellen "Hun som brøt sabbaten", skriver Zingwill om en gammel jødisk kone som ligger med døden i vente. Den gamle konen ligger og tenker tilbake på det hun betegner som "den ene store hendelsen i sitt liv". Hun tenker tilbake på den dagen hun mottar et brev fra hennes enesete sønn som forteller at han er syk. Den gamle konen får en ekkel følelse om at sønnen har fått kolera, og bestemmer seg straks for å dra til landsbyen der han bor. Men siden sabbaten akkurat er "inne", havner den gamle kona i en lei knipe. Når sabbaten er inne er det nemlig forbudt å kjøre, ri eller reise på annen måte helt til sabbaten er over, 24 timer senere. Skal sabbaten brytes er den eneste gyldige grunnen at det står om å redde liv. Siden dette ikke var tilfellet, tillot ikke religionen henne å dra til sønnen. Den gamle konen bestemte seg likevel får å dra, men til fots, uten mat og drikke og uten en vandrestav, siden det å være utstyrt med noe slikt hørte under jødedommens hellige skrifter Talmuds definisjon av arbeid. Den gamle konen gikk og gikk helt tl hun var kommet frem til huset der sønnen bodde. Når hun ankommer huset, sitter sønnens kone og barn på gulvet, der de etter tradisjonen skulle sitte når de bar sorg. Sønnen var død.
Jeg oppfatter den gamle konen som en veldig sterk og religiøs person med mye kjærlighet. Allerede på begynnelsen av novellen får vi vite at den gamle konen har en sterk personlighet i setningen: "Hun hadde allerede kjempet seg gjennom den store smertebølgen og var i drift forbi grensene for sitt jordiske ly og tilholdssted. Sykepleierskene glemte alt besværet hun hadde stelt til for dem med sin kranglevorenhet og sine altomfattende betenkeligheter med hensyn til kostholdet." Senere får vi også vite at hun er svært religiøs og tar religionen sin svært alvorlig. "Hun tok ikke med seg noen stav, fordi det å være utstyrt med noe slikt hørte under Talmuds definisjon av arbeid."Det at den gamle konen i det hele tatt gikk hele veien for å se sønnen sin, viser hennes kjærlighet til sønnen. Dette vises også for hver gang hun roper: "Fatt mot, lammet mitt! Jeg kommer."
Jeg tror novellens budskap kan være at man ikke alltid skal følge religionen sin til punkt og prikke, eller at man aldri skal gi opp håpet.
Blant mine programfag har jeg valgt faget kommunikasjon og kultur. Kommunikasjon og kultur er et fag der vi tar for oss de forskjellige kulturene som verden preges av, forskjellene mellom dem og eventuelle kulturkonflikter. Faget orienterer oss også om forskjellige kommunikasjonssituasjoner, ulike typer kommunikasjon innen forskjellige kulturer og generellt om hvordan vi mennesker kommuniserer.
Jeg valgte dette faget fordi jeg syns dette med kulturer og kulturforskjeller er kjempe spennende. Jeg syns også det er interessant å lære om hvordan vi mennesker kommuniserer på forskjellige måter innen forskjellige kulturer. Det er også nettopp dette jeg håper å få kunnskap om.
